Dette er tatt i de store skoger ved Mesna, Lillehammer. Artig med hvordan trær vokser

Gleder meg til VÆRET blir flybart – imens; trallallalla – hekle - spinne – kappe ved å sånn…

Sundvollen; phuuuuuuuiiiii så kom isen.

Fin høstdag folkens!

Våknet opp tidlig tidlig i morges, og jeg måtte ha drømt om noe “konglomerat”? Ikke visste jeg hva dette ordet var for no. Men etter litt tid på Wiki fant jeg det ut… Måtte ha drømt no alvorli i natt

Forresten lenge siden jeg har laga noe på værsia mi

Legger ved noen bilder som illustrerer “konglomerat” (rart ord i grunn…)

Også kan det være;

En konglomeratstat er en stat som består av flere territorier som kan være forbundet ved at det samme kongehuset hersker over alle disse territoriene. Territoriene kunne være langt fra hverandre, som f.eks. Vesterhavsøyene, eller ligge inntil hverandre slik som f.eks. Jemtland og Båhuslen i Norges tilfelle. Hver del av disse territoriene hadde sin egen form å styre seg selv på.

PS! Vært nydelig å flydd v British Col ;o)

Joda det er helt sant, egen side om HG, medlemsside, metrologi, sikkerhet, statistikk, fotos + mye mye mer:)

Hangglidersport.com

Ta en titt da vel – jobber med den – blir mere spennende bilder etc etterhvert.

BUT

Hvordan vil dette innvirke på videre hanggliderflyging for oss nordboere, at vulkanen Eyjafjallajökull spyr ut klimagasser. Jo, det vil bli kaldere vær, støvskyene vil etterhvert (1 årstid) lande på jorda igjen i form av regnværsdråper.

Disse skyene bremser for solstrålene, og det vil som sagt resultere i dårligere innstråling mot jorda, som skulle tilsi oppdrift for vår del;)

Men på en solværsdag vil det nok ikke hindre oss som vil opp å fly;)

Vi får høre på Gislefoss:

“Om asken når helt opp i stratosfæren, kan den imidlertid bli spredd globalt og holde seg flytende der oppe i lengre perioder, kanskje i flere år. Troposfæren strekker seg fra bakken opp til om lag ti tusen meter, der passasjerene flyr. Stratosfæren ligger over denne.

Statsmeteorolog Kristen Gislefoss ved Meteorologisk institutt mener at askeproblemet er størst i starten av utbruddet.

– Mye vil bli vasket ut av nedbøren. Også det som havner så høyt som i stratosfæren, vil etter hvert synke ned av sin egen vekt til troposfæren og bli fortynnet, sier han.

Gislefoss tviler på at flyene vil bli satt på bakken over lang tid.

Uttynningen av askeskyene i nivåene der flyene beveger seg, vil føre til at lufttrafikken snart kan komme i gang igjen, mener Gislefoss.“

Så da får vi bare krysse fingrer og tær slik at været her nord vil bly flybart i dagene som kommer.

Lære litt om Islands vulkaner

Selv norsk sprengkulde er lunt i forhold til temperaturen nede i disse kraterne.

Hutrer du ved tanken på at det snart er vinter? Selv den norske kulderekorden på minus 51,4 grader fra Karasjok er lunt i forhold til temperaturen nede i de skyggefulle kraterne på Månen.

Norsk vinter kan være beinkald, men det er ingen ting i forhold til temperaturen nede i kraterne på Månen. Foto: Creative Commons

Stakkars Pluto

Astrofysikerne har så langt trodd at Pluto var det kaldeste stedet. Steinklumpen med en diameter på bare 2705 km tidligre regnet som den niende og ytterste planeten i solsystemet. Så langt unna solen at temperaturen varier mellom minus 210 og minus 235 grader.

I 2006 ble den omklassifisert til dvergplanet, og nå har den altså også mistet kulderekorden i følge New Scientist.

Evig skygge

Kraterne ved Månens sydpol har så høye vegger at solstrålene aldri når ned i bunnen.

Det gjør at temperaturen konstant på minus 240 grader, 10 grader kaldere enn på Pluto, og bare tretti grader over det absolutte nullpunktet.

Målingen ble gjort av NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter, som ble skutt opp i juni.

Vann?

Nyheten er godt nytt for dem som håper at det er vann på månen.

Når temperaturen stiger over minus 220 grader fordamper det som måtte være av is, og forsvinner ut i rommet. Den ekstremt lave temperaturen gjør at det kan finnes is nede i kraterne.

Denne illustrasjonen viser hvordan Lunar Reconnaissance Orbiter ser ut. Foto: NASA

SmileBenne

Olaf og meg på tur! Supertur!

Dette var været for dagen, Sol - 2 m/s fra nord – nordvest. 0 mm nedbør. Så da var det bare å spenne på vingen…:o)

Olaf Thomassen

Denne linken er kjekk å se på før en drar avgårde til Sundvollen

Været akkurat NÅ på Sundvollen

En inversjon (av invers som betyr omvendt) er når temperaturen stiger med høyden.

Beskrivelse

Vanligvis vil temperaturen  avta oppover i atmosfæren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo høyere vi kommer.

Den viktigste årsaken til dette er at atmosfæren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstrålene (kort bølgelengde) går tvers gjennom atmosfæren uten å varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer strålene Jordas overflate og denne tilføres varme og temperaturen på bakken eller havoverflaten stiger.

Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og konveksjon blander lufta oppover i atmosfæren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosfærens nederste lag, troposfæren, med høyest temperatur nærmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette fører til at atmosfæren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket vært konstant med høyden, ville temperaturen alltid ha økt med høyden og ikke avtatt.

Men ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta nær bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste områdene i terrenget på grunn av tyngdekraften. På en klar vinternatt med snø på bakken vil underlaget/snøen sende langbølget stråling ut i verdensrommet. Bakken mister varme  og temperaturen i snøen faller. Lufta nær bakken avkjøles på grunn av kontakten med underlaget. Den avkjølte “tunge” lufta synker ned i de laveste områdene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike værsituasjoner vil vi da få en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.

Når den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste områdene i terrenget, er den vanskelig å flytte på. Kommer varmere luft strømmende inn over et område som har hatt kaldt vintervær en stund, vil høyereliggende strøk kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende områdene. Her holder det seg kaldt. Det må kraftig vind til for å blande lufta slik at varmlufta også kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende områdene.

Typer

Over er bakkeinversjoner beskrevet. Inversjoner er også vanlig i høyere nivå, det vil si når vi har et sjikt i høyden med stigende temperatur. Høydeinversjoner i troposfæren forekommer for eksempel hyppig i forbindelse med frontflater.

Eksempel

I Oslo i januar 2002 registrerte man -10°C i Oslo sentrum, mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur på +5°C. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.

Kopiert fra YR (10.11.2009)