Onkel reisende Mac rapporterer fra Fraggelberget

Etter et par uker uten flyging var det på tide å komme seg i lufta igjen, denne gang fra Fraggelberget i Manilla, også kjent som Mt. Borah. Denne starten ble først åpnet av HG piloter fra Newcastle, og senere ble fjellet kjøpt av PG pilot Godfrey Wennes som bosatte seg der. Godfrey har bygget kraftig ut, det er nå fin vei opp og flotte starter med kunstgressmatte på nesten alle vindretninger. Manilla er en fin plass å ha base for friflyging siden det bestandig er mye piloter der og bra med veier og sivilisasjon i området.

Første gang jeg var i Manilla var i Februar 2000, Olav Opsanger, Kjell Chr. Krane og jeg dro nedover som de tre eneste HG piloter blandt en gruppe på 35 norske PG’er. Det var en utrolig fin tur, vi hadde ikke så mye erfaring da, men jeg fikk flydd min første flytur over 100 km den gangen med 166km en av de siste dagene vi var der. Husker godt hvor fantastisk det var å kunne fly over flatlandet og sikte på et mørkt jorde som en traktor pløyde, og termikken kom der akkurat som i læreboka! Jeg har vært der et par ganger siden, men ikke flydd konkurransen som blir holdt hvert år pga. at den har vært i slutten av Februar når jeg har vært hjemme igjen.

Veststarten på Fraggleberget

Veststarten på Fraggleberget

Etter en laang kjøretur fra Sydney kom frem til Hotellet i Manilla seint på natta, neste morgen var det regn og litt mye vind så det ble ikke flyging de første dagene. Jeg teamet opp med Grant Heaney, Dirk Barber og Neil Peterson. Grant er gift med Tove som oprinnelig er norsk hanggliderpilot som har bosatt seg i Australia. Siden vi blir 4 piloter som deler på kostnadene for bil og sjåfør er det ikke så hysterisk dyrt. En typisk dag kjører vi rundt 30 mil som koster rundt 750,- i fuel og bilkost, sjåfør får rundt 450,- per dag i lønn, så bare transport er 1200,- per dag. Delt på 3 eller 4 er det fortsatt overkommelig.

Nygliset i sitt rette element, drikker 2 liter på mila...

Nygliset i sitt rette element, drikker 2 liter på mila...

Jeg meldte meg på konkurransen NSW state titles som er mesterskapet for staten NSW. Jeg var eneste utlending bortsett fra en haug med Kiwis (Australsk begrep for folk fra New Zealand). Kiwiene har et nasjonalt mesterskap for HG og senere PG i Manilla. Totalt var det rundt 50 piloter med i konkurransen. Lars Olav var med som sjåfør for meg, og Thor Landgraff fra Hedemarken dukket også opp som hangaround, han var ikke med på konkurransen.

Etter et par dager med regn ble det fine forhold, oppgavene i Manilla er typisk litt kortere enn Forbes, det tar litt mer tid å få alle ut fra start siden det noen ganger er litt tricky å komme seg ut og opp, og forholdene denne uka var ikke så kraftige og bra som i Forbes. Typisk ligger oppgavene i Manilla mellom 100 og 150 km.

Første dag fikk vi OK forhold, jeg kom greit ut og opp og fikk en grei start. Oppgaven var medvinds nordover til et TP, hvor vi snudde nesa inn i vinden og via et TP til skulle fly til mål i en by som heter Barraba. Jeg var litt treig i starten men fikk opp farta underveis, etter første TP ble det vanskelig da vinden fra sør tok seg kraftig opp, samtidig var jeg i tet foran de fleste andre, jeg så bare en pilot foran meg som var Scott Barret. Johnny Durant hadde startet tidlig og flydd fort for å unngå nettopp denne sterke sørlige vinden, han har flydd og vunnet konkurransen i Manilla i 10 år på rad, lokalkunnskapene kom godt med for han denne dagen. Vi kjempet oss opp igjen i vinden ved siste TP, men vi kom aldri høyt nok til å kunne skli helt i mål, jeg hadde en vinkel på 12,5:1 til mål, men i kraftig motvind er det for lav vinkel, og jeg måtte tilslutt gi opp og lande ca. 8 km fra mål, og en 3. plass den dagen bak Scott og Johnny.

Neste dag var forholdene bra igjen, vi fikk en oppgave medvinds via et TP til en liten by ca. 130 km nord for Manilla. Jeg ventet i startgaten sammen med Johnny og Scott, og vi tok starten sammen og fløy sammen et stykke. Jeg dro mer vestover mot fine skyer men det var en omvei som jeg ikke tjente altfor mye på siden jeg møtte Johnny igjen ved siste TP, han hadde flydd en litt mer direkte rute. Det ble en spennende final glide mot mål, Johnny lå bak og under meg rett før vi begynte å skli, men fikk en ”surge” (liten kjerne i termikken) og kom seg over meg og Dave Sieb. Så det ble 2. plass denne dagen.

Nok en dag på kontoret, det er et slit...

Nok en dag på kontoret, det er et slit...

Etter dette gikk det litt dårligere, jeg hadde maksimal uflaks på tredje dag og måtte lande etter siste TP, hvor Conrad som jeg hadde flydd sammen med hele turen kom seg opp rett over der jeg landet, og tok ledelsen i konkurransen. Neste dag var en bra dag igjen med gode forhold, men jeg kastet bort tid ved å fly meg nesten i bakken to ganger, hadde glidelåsen oppe og var klar til å lande begge gangene men fikk nå karret meg i mål til en 20. plass… Ugh..

Siste dagen viste fraggelberget seg fra sin vanskelige side, det var bakvind på alle starter, og stor usikkerhet hva vi skulle gjøre. Grant og jeg tok en avgjørelse på å dra ned til NordØststarten som er den laveste og vanskeligste starten, men det var eneste plassen det stod nogenlunde inn i perioder. Vi rigget i full fart, og en 6-7 piloter som stod foran oss kom seg ut før det ble bakvind der også. Etter 30 minutter ble det en kort startbar periode igjen når termikken kom opp fjellet, og vi kastet oss ut i det. Det var meget svake forhold og vi sleit lenge i tretopphøyde over landingen før vi kom oss opp. Ingen andre kom seg ut mens vi fløy og kom i posisjon ved startsirkelen, så jeg trodde vi lå brukbart an. Johnny, Dave, og et par andre som startet før oss hadde kommet seg opp og var foran oss i løypa. Grant og jeg fløy sammen store deler av turen, og sleit med elendig termikk fra start til mål, det gikk bare utrolig treigt, og vi kunne bare konstantere at nesten alle tok oss igjen etterhvert som forholdene ble bedre på start og resten av feltet kom i lufta. Det var en trøst at vi fløy sammen med Atilla som er tidligere verdensmester, og han var akkurat like treig som oss denne dagen.

Grant Heaney og Atilla Bertok

Grant Heaney og Atilla Bertok

Totalt ble det 4. plass sammenlagt til slutt, det var en bra konkurranse med fin flyging i relativt trygge forhold og en avslappet stemning i konkurransen.

Nå er jeg i Sydney og jobber et par uker frem til jeg skal til neste konkurranse i Dalby i Queensland, det er ca. 100 mil å kjøre, så jeg stopper muligens i Manilla som er ca. halvveis for å fly en dag eller to før dette. Håper det blir flybart på det lokale kysthanget her på Stanwell, det mange år siden jeg har flydd der. Det var flybart i dag, men hadde ikke mulighet å stikke ut der.

PS: Jeg følger med på loggboka, ser det sklis paraglidere fra Sundvollen stadig vekk, men ingen Falconer å se? Er dere ikke på høgget?

One Response to Onkel reisende Mac rapporterer fra Fraggelberget

  1. Terje Brønstad March 4, 2010 at 8:21 am #

    Bra Øyvind. Godt å høre at det blir flydd andre steder enn i vinterlige Norge. Elevene skal nok ut i høyden igjen i Helgen (håper jeg).
    Godt du får flydd litt der nede så du er klar for de store oppgavene i lufta her hjemme til sommeren. Det trenger du…..ser du ligger laaaaaaangt etter meg på Adelskalenderen……. SAY NO MORE

Leave a Reply

Powered by WordPress. Designed by WooThemes